Tilbake
Sande historielag
Sande historielag
Skriv ut

Guriløkka og fangeliv i Sande - 2. verdenskrig

I Sande var det en krigsfangeleir under 2. verdenskrig. Bli kjent med vår nære historie.

En kald høstdag i 1944 ankommer 380 russiske krigsfanger Sande jernbanestasjon. Godsvognene som fraktet dem er trekkfulle og kalde og helt uten sitteplasser. Fremme ved stasjonen får de beskjed om å marsjere opp til Guriløkka som ligger ca. 5,5 kilometer unna. Dette skal senere bli en daglig tur for fangene. Etter en lang marsj i tett snøvær kommer de frem til fangeleiren på Guriløkka hvor de blir innkvartert i brakker. Brakkene er hurtig konstruert og er nærmest åpne langs gulvet hvor vinden sniker seg inn. Her skal de bo og arbeide frem til den tyske okkupasjonsmakten bestemmer noe annet.

Under 2. verdenskrig ble det opprettet 470 fangeleirer i Norge. De fleste av disse var for sovjetiske krigsfanger og lå i Nord-Norge. Fangeleiren i Sande ble bygget for at russerne skulle hugge tømmer til produksjon av knott. En knottfabrikk ble påbegynt ved jernbanestasjonen, men ble aldri fullført.

Hvordan var livet for de russiske fangene i leieren? Hva skjedde med dem etter krigen? Hvordan forholdt lokalbefolkningen seg til krigsfangene de hadde fått så tett innpå seg?

Bli med på en hel skoledag i krigsfangenes fotspor. Elevene blir møtt på skolen og skal gå fra Sande sentrum til Guriløkka og ned igjen slik som de russiske fangene gjorde hver dag for over 70 år siden. Ved den tidligere fangeleiren vil møter vi Lars Aaserud  som vil fortelle om bakgrunnen for leieren, livet til fangene, forholdet til lokalbefolkningen og deres skjebne etter krigen. Det vil bli servert smakebit på krigsmat og elevene får prøve seg på å lage små trefigurer lik de krigsfangene lagde og byttet bort til lokalbefolkningen mot mat. Dagen avsluttes med en tømmertrekkingskonkurranse.


Lærerveiledning

Elevene må forberedes på dagens innhold, snakk gjerne litt om selve turen og opplegget og be alle kle seg etter vær og at man skal gå på tur. Alle må ha med matpakke, drikke og ekstra kopp og sitteunderlag om de ønsker det. Det er avtalt at skolen skal bidra med litt praktisk i løpet av dagen/opplegget, så lærerne må være forberedt på det. 

  • Skolen ordner selv med transport for elevene som ikke kan gå opp. En lærer går bakerst i følge med elevene for å sørge for at alle er med.
  • Til spikkeaktiviteten er det behov for 15 kniver. Skolen har gjort klart dette.
  • Skolen skal stå for transport av kniver/emner og annet etter avtale med Hege (Hege skal nemlig gå sammen med elevene opp til Guriløkka)

Læreplanmål

Dette lokahistoriske opplegge i Den kulturelle skolesekken kan knyttes opp til følgende læreplanmål: 

Fra samfunnsfag:
- skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar.
- presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag.
- drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv.
​​​​​​​- finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse
hendingane hadde utvikla seg annleis

Fra kroppsøving: 
- praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten
- planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute

Om utøvere og produsenter

  • Arrangert av: Sande kommune (Vestfold)
  • Kunstnere/grupper: Lokalhistorie med Hege G. Johansen og Lars Aaserud
  • Produsent: Hege G. Johansen / Hilde Wexels Riser, Sande kommune
  • Idé/opplegg: Hege G. Johansen / Hilde Wexels Riser, Sande kommune

Om kunstner / utøver / gruppe

Lars Aaserud er oppvokst i Sande og er levende opptatt av lokalhistore. Han skriver den nye Sandeboka og har vært forfatter/medforfatter til flere bøker. Han har i hele sitt yrkesaktive liv jobbet med kultur og formidling av lokalhistorie.

Hege G. Johansen er også fra Sande og er utdannet arkeolog. Hun er også kulturarbeider og formidler. Hennes spesialområde er kulturarv. Hege er koordinator for dagen på Guriløkka.